Det var den siste dagen den sommeren hvor det var varmt nok til å gå med tynn sommerkjole. Jeg måtte nyte det så lenge det varte. Tankene mine var kanskje hos en ekstra god kollega da jeg tok frem en kjole jeg visste fremhevet de rette delene av kroppen min..

På jobb den dagen hadde vi et lenger møte som var planlagt flere uker i forveien. Mat skulle bestilles, hentes, danderes og serveres. Kaffe skulle kokes og fylles på. Jeg elsket denne delen av jobben! Selv om dagene ble lange når politikerne i kommunen skulle møtes på denne måten. Jeg elsket det delvis fordi Terje jobbet i lokalet vi brukte til disse møtene.

Terje var jo fast inventar på disse møtene. Han hadde alltid en lett tone med de andre som var tilstede. Han var ikke redd for å trå til på kjøkkenet eller hjelpe til med hva enn det måtte være.

Denne dagen var det han som skulle sitte på sidelinjen og styre opptaket og han satt i perfekt titte-avstand fra plassen min. Jeg hadde jo satt meg akkurat der for en grunn. Det var langt nok unna til at det ikke ble lagt merke til om jeg styrte blikket hans vei. Dessuten var Terje fokusert på det som forgikk oppe på talerstolen og det betød at jeg kunne nyte utsikten i fred.

Jeg kikket over på han med jevne mellomrom og klarte ikke å plassere hva det var som fascinerte meg så fælt med dette vesenet på 40+. Bortsett fra at han var usedvanlig imøtekommende og oppmerksom på de rundt seg, og det pirret en nysgjerrighet i meg. Det hadde også vært tilfellet i ganske lang tid nå, noe som var en stressfaktor hver gang jeg visste vi skulle være på møter sammen. Dessuten var han en veldig aktiv mann, noe som utseendet bar preg av.

 

Møtet varte og rakk og klokka ble nærmere 21 før lokalet begynte å tømmes for folk. En etter en takket de for seg og nå var det bare å få ryddet etter alle sammen og stenge sjappa. Det var kun oss to igjen og vi sa ikke stort. Det hadde jo vært en lang dag! Samtidig forsøkte jeg for alt i verden å ikke gjøre opplagte framstøt mot denne gifte mannen.

Jeg begynte å småskjelve i den tynne kjolen. Det var blitt kjøligere. Jeg fortsatte uten å si noe, vi var snart ferdig og da kunne jeg komme meg hjem til en etterlengtet varm dusj. Men det var tydelig at Terje la merke til at det var noe. Han kom bort og holdt meg på armen. Håndflaten var så varm mot den kalde huden og jeg begynte å skjelve enda mer.

«Kom her» sa han, med et blikk fylt av omsorg og bekymring. Han ledet meg bort til loungen og plasserte meg i sofaen. Så tok han av sin egen dressjakke og la den over skuldrene mine. Terje satte seg ved siden av.

«Går det bra? Er det noe du trenger?»

«Jeg er nok bare sliten, det går bra.» sa jeg mellom hakking av tenner. Herregud så flaut, det hørtes ut som om jeg holdt på å fryse ihjel. Men det var stresset som forlot kroppen min. Terje forsto det og han dro meg mot seg og holdt rundt meg.

Det er umulig å si hvor lenge vi satt sånn. Det kan ha vært 5 sekunder eller 5 minutter. Uansett så roet skjelvingen seg. Jeg pustet godt inn et par siste ganger der jeg lå med hodet mot brystet hans før jeg satte meg opp og kikket på han.

Vi hadde aldri vært så nær hverandre før. Det føltes ut som om jeg kikket inn i et par helt nye øyne, for slik hadde jeg aldri sett dem tidligere.

Jeg innså at mannen jeg har beundret hele kvelden nå satt så nær at jeg kunne kjenne pusten hans. Han løftet hånden og strøk håret mitt til siden. Lot fingertuppene gli nedover siden av halsen min og kysset meg forsiktig der. Jeg tippet hodet til siden for å gi rom for leppene hans og det sitret i hele meg. Skjer dette? Drømmer jeg nå? Våkne for helvete ikke opp hvis dette er en drøm!

Han la hånden bak hodet mitt. Ledet meg mot seg. Det kjentes ut som hodet mitt skulle eksplodere da leppene våre traff hverandre. Bare pusten hans mellom hvert kyss var tegn nok på at han hadde lengtet etter dette like mye som meg. Det var vanskelig å vite om jeg skulle prioritere å puste, stønne eller kysse. Det var en intens følelse som skyldte gjennom kroppen min i det øyeblikket.

Fingre som fomlet men samtidig visste hva de ville ble ført over den nakne skulderen. Han hektet av kjolestroppen og BH stroppen i en og samme bevegelse. En varm hånd la seg rundt brystet som om de aldri hadde vært adskilt. Plutselig var leppene hans rundt brystvorten min og jeg klarte ikke å unngå å gi fra meg et ynk da han knep forsiktig med tennene rundt knoppen. Det var tydelig at alle små lyder jeg ga fra meg, alle bevegelser og tegn på tilfredsstillelse, økte kåtskapen i han.

Det var noe overveldende dyrisk og rått ved han som jeg ikke hadde sett før. Denne ydmyke og rolige mannen som alltid ville høre om dagen min over en kopp kaffe, hadde meg halvveis avkledd i loungen etter kommunestyremøte en helt vanlig torsdags kveld. Jeg dro fingrene gjennom det blonde håret, som jeg alltid hadde hatt lyst til å ta i. Jeg begravde nesen i håret hans og tok inn duften av han. Det luktet skog og nykokt kaffe, det luktet mann.

I en rask bevegelse løftet han meg opp etter lårene, la meg ned og dro meg nærmere seg. Den florlette kjolen dekket en truse som nå ikke lenger klarte å skjule hvor godt jeg hadde det. Han dro den forsiktig av og bøyde seg ned uten å nøle. Dette var ikke fremmed for han, det var helt tydelig at han nøt å se meg vri meg på den smale sofaen mens han satt på knærne på gulvet, og han så på meg som om han ville gi meg hele verden og litt til og det var akkurat slik det kjentes der jeg lå med hodet til denne herlige mannen mellom bena mine.

Fingrene strøk forsiktig opp innsiden av hvert lår mens tunga omkranset klitten min. Ryggen svaiet seg og det var allerede vått på den fine sofaen, som sikkert aldri hadde opplevd maken. Han kikket opp på meg, fulgte med og leste hver bevegelse. Jeg klarte ikke å holde igjen lenger. Blikket hans som lyste kåtskap og den varme tunga mot kjønnet mitt var mer enn jeg klarte å takle i lengden og jeg kom mens lårene presset sammen rundt hodet hans og bena begynte å skjelve, denne gangen kun i positiv forstand. Det kjentes ut som om den ene orgasmen avløste den neste til jeg totalt smeltet der på sofaen.

«Aldri har jeg vært borti maken til kur mot stress» sa jeg lurt til Terje, da jeg endelig kom til meg selv igjen.

«Da er det kanskje noe vi burde innføre i HMS rutinen da», sa han og smilte slik som bare han kan. Og jeg tenkte på den stakkars sofaen og at ingen noen gang kom til å vite hva den hadde vært vitne til den kvelden.